Når det har vært snakk om Holansmælen er det nok noen som har hørt at jeg har sagt jeg syntes det er en » skitt – topp. » Det tar jeg i all ydmykhet tilbake, og vil definnitivt aldri si det igjen.
Det er nå flere år siden sist jeg var på Holandsmælen. Sist jeg var der gikk jeg i fra området Leitebakken. Gikk i mye kratt og ulent terreng, så da syntes jeg ikke det var noe fin tur i det hele tatt.
I går gikk jeg og Gunnar turen men med utgangspunkt fra parkeringsplassen på Vågans høyeste punkt. Har gått derfra tidligere men det er minst 12 år siden. Kan ikke huske at det var så tett skog på begynnelsen.
Det var det kanskje ikke heller, det er jo lenge siden.
Turen har kjempefin og har tydelig sti. Første del er som sagt gjennom bjørkeskog. Etter å ha gått oppover et stykke kommer du pluttselig ut i åpent landskap. Du bare ser og ser så langt øyet rekker i alle retninger. Terrenget herfra og opp er lett kupert, med litt stigning opp mot toppen. Selv om toppen er bare 434 m.o.h. er det kjempefin utsikt derfra.
Denne turen passer for alle. Ingen skummle partier i det hele tatt. En fin tur å ta med barn på, da den ikke er kjedelig siden terrenget er så variert.