Denne januardagen vil JEG dele noen tanker og meninger angående » lisstilsendring » med dere.
Spise mindre og trene mer. Det er nå det gjelder!
Media holder på å skrive seg i hjel ( spesielt nå i januar ) på tips og råd om hva man skal spise, hva man ikke skal spise, hvordan man skal trene, høy eller lav intensitet, kondisjon eller styrke??
Hvorfor klarer vi ikke det når det er SÅ enkelt? Mange erfarer at det dessverre ikke så enkelt i praksis som på ark. Å skal gjøre en livsstilsendring kan være krevende. Kan det være at man går for hardt ut?? Skal liksom klare alt på en gang…..
Det er bare trene mere og spise mindre?
For å gå ned i vekt eller holde vekten er det det som funker er vi blitt fortalt. Vi har fått det inn med morsmelken. Men, om man allerede spiser lite og trener mye uten å nå målene, hva da? Er denne metoden nødvendigvis den beste måten å nå målene på??
Spiser du færre kalorier vil du selvsagt gå ned i vekt. Men det er dessverre ikke så enkelt og selvsagt. En person som inntar så lite kalorier at kroppens basale behov ikke dekkes vil selvfølgelig gå ned i vekt, men da snakker vi om å sulte seg syk og å få mangelsykdommer..
Vi må tilpasse inntaket til forbrenningen. Og forbrenningen den påvirkes i stor grad av hva slags mat vi spiser. Type kalorier har ulik innvirkning på kroppen, derfor er det ikke antall kalorier men type kalorier som bestemmer om vi lagrer fett eller forbrenner fett.
Vi mennesker er verdensmestre i å finne unnskyldninger for å gjøre endring. Det er fordi det ligger i vår natur at all endring er ubehagelig. Unnskyldninger som :
stakkars meg som er født med disse genene, – jeg legger på meg bare jeg ser mat, – jeg har så dårlig forbrenning ++++++ Dette blir lett et alibi for ikke å gjøre en innsats for seg selv. Å sitte med smågodteposen, potetgull og 1 liter cola hver kveld og tro at det er alle disse begrensningene som gjør at en ikke går ned i vekt, vil jeg si er å liten bakkekontakt. Greit nok at genene spiller en viss rolle men den er så utrolig liten i forhold til hva livsstil og vaner betyr.
» Hva du gjør selv er avgjørende «.
Hos mange legger fettet seg rundt midjen. Mange tror da at det er fettet vi spiser som lagrer seg der, og kutter ytterligere ned på inntak av fett. Men det et karbohydratene som krever insulin, og store mengder insulin gjør at fettet ofte lagres rundt midjen. Et magert måltid består som oftest av mye karbohydrater som krever mye insulin. Det vil si at man både lager og lagrer fett av et magert måltid.
Spiser man derimot mer av det naturlige fettet man bør spise, vil ikke dette fettet lagre seg rundt midjen så lenge det ikke er mye insulin tilgjengelig. Så må man sørge for å få i seg rene gode proteiner. Dette er mat som gjør oss mett og gir en metthetsfølelse som varer lengre og gir en lykkelig tilstand for magen og tarmene.
Hva bør man spise da?
Ren og naturlig mat er i stor grad mat som gir liten blodsukkerstigning og dermed gir liten insulinproduksjon. Altså mat med lav glykemisk indeks. Eksempel på slik mat er kjøtt, fisk, egg, nøtter, ost, smør, fløte og grønnsaker. Dette er mat som bygger opp en frisk og sunn kropp og som styrker immunsystemet vårt.
Magre matvarer har høyere glykemisk indeks og gir dermed lettere et ustabilt blodsukker, sultfølelse og fettlagring. Eksempel på slik mat er ris, pasta, brød og korn.
Sistnevnte er mat som mange spiser i forbindelse med trening for å fylle sukkerlagrene, altså gi energi til trening og restituering. Det betyr igjen at den fettforbrenningen du var ute etter ved treningen blokkeres og kan være årsaken til at mange ikke går ned i vekt selv om de trener og trener. Hva med å la kroppen bruke sunt fett som energikilde?
2-3 timer før trening bør du spise et måltid som i hovedsak består av sunt fett og reine proteiner. Grunnen til det er at fett og protein ikke har noen innvirkning på blodsukker og insulin i særlig grad i motsetning til et måltid bestående av karbohydrater. Insulin vil begrense tilgangen til fettdepotene under trening.
Innen en time etter trening er det lurt å spise et godt sammensatt måltid bestående av protein, litt fett og rikelig med grønnsaker. Fysisk aktivitet og fysisk arbeid fremmer utskillelsen av veksthormon.
Veksthormon er et oppbyggende og fettforbrennende hormon som sørger for reparasjon, vedlikehold og vekst av muskler og skjelett, hud og immunforsvar.
Mange går også hardt ut i forhold til å trene. Fra å ikke har trent på kanskje veldig lenge skal en plutselig begynne å trene 5 dager i uka. Dette fører i verste fall til belastningsskader og er sjelden lett å holde over lang tid.
Kanskje er det bedre å sette seg noen realistiske mål slik at endringen ikke blir total fra dag 1. La kroppen venne seg gradvis til endring. Etter hvert som en kjenner at endringen er positiv vil en automatisk gjøre mer av det. En annen viktig ting er å finne en treningsform som passer deg og som du trives med. Da vil sjansen for at treningen blir en vane som varer og ikke bare et av di mange nyttårsforsett som sprekker etter kort tid.
Som sagt så kan livsstilsendring være krevende. Da er det kjempeviktig å ha tenkt grundig i gjennom hva som er målet med endringen. Gi deg nok tid, del hovedmålet opp i flere delmål slik at hovedmålet ikke blir uoppnåelig. Gjør små endringer om gangen som er realistisk å gjennomføre innen rimelig tid og hovedmålet nærmer seg mer og mer etter som tiden går. Tenk over hvor lang tid du har brukt på å komme dit du er, kanskje er det mange, mange år. Da kan det være lurt å sette seg et tidsperspektiv på endringen som står i stil med det.
Det som er vel så viktig å tenke på er at det er aldri for seint å gjøre en endring til en bedre livskvalitet og bedre helse, mens sjansen for en dårligere livskvalitet og dårligere helse bare øker om en forsetter i samme spor.
La din helse og forebygging av din helse i fremtiden være din motivasjon både til å spise ordentlig sunn og god mat, holde vekta og trene jevnt.
Det er kun DU SELV som kan ta det ansvaret for deg selv og som kan gjøre den jobben for deg selv!
Lykke til! 🙂